Er det å tenke på uttrykk, både i symbolbruk, interiør og musikk et tegn på overfladiskhet? Vi mener ikke det. Vi vil gjerne ha en menighet og et møtested der vi føler oss hjemme og ikke blir fremmedgjort av haugevis med stilarter vi ikke kan identifisere oss med. Vineyard er fra tidenes morgen ment å være en kulturrelevant kirkebevegelse, og dette vil da også naturlig nok gjennspeiles i hvordan vi har det rundt oss. Vi har en uformell lavterskel profil, og tilhører "kafé-generasjonen", så hvorfor ikke ha kafégudstjeneste? Hvorfor ikke bruke lette og moderne møbler fra IKEA, når det er det vi har hjemme også? Et lyst og trivelig interiør skaper en rolig og avslappende atmosfære, og gjør at vi ser fram til å møtes her å ta en kaffekopp og slå av en prat. Et stilrent men likevel ujålete uttrykk gjør at vi alle kan komme som vi er, i dress, joggebukse, med sandaler eller "out-of-bed" frisyre, alt "passer" her.
Det samme gjelder musikken, selv om vi dessverre ikke spiller hip-hop eller trance om du skulle like det. Musikkstilen kan du lese mer om her, men det kan iallefall sies at det kan både svinge og rocke bra i våre lokaler når vi kjører fullt band med to elgitarer, piano/synth, akkustiske gitar, slagverk og fire sangere på den lille scenen i hjørnet. Vi ser oss alltid om etter ny og bra musikk, tester ut, evaluerer og endrer reportoaret med jevne mellomrom. Engelsk pop-rock er vel nærmeste sjanger, både litt rocka og rolig melodiøst, men vi kan også kjøre kassegitar og jambe hvis vi må det. Vi prøver også å ha bra nok utstyr til at kvaliteten på lyden stemmer med kapasiteten og ressursene lovsangsteamet har. "Akkurat nok men ikke for mye" :-)
Like what you see? Ta deg en tur da vel! Du er hjertelig velkommen til å se hvordan vi har det å ta en kopp kaffe ved et av våre kafébord!